Interrail sommer 2012 del 2

Vi var i Italia i 10 dager - 2 i Genova, 7 i Levanto og 1 dag i Milano.

De 7 dagene vi var i Levanto (sydenbadebyen) gikk 5 av de med til å dyppe tær og hode i Stillehavet, spise pasta, sverdfisk og pizza, shoppe litt sydeneffekter, lytte til bakgårdsopera og ha laaaang siesta midt på dagen.

Mor leste denne boka, far mediterte og barna spilte på Ipod eller leste bok/donald.  

Den 6. og 7. dagen vi var i Levanto var det rødt flagg på stranda, strøm og bølgeforhold var best egnet for surfere. 

Siden vi er dårlig på surfing fant vi på noe annet.

Som turen vår til de 5 byene i Cinque Terre og turen til Lucca. En av Europas eldste byer: Lucca ble grunnlagt av etruskerne og ble en romersk koloni i 180 f.Kr. (ifølge Wikipedia)

Fra Levanto gikk det somletog til de 5 byene i Cinque Terre. Når vi skulle til Lucca tok vi et litt raskere tog til Viareggio, løp fra en platform til en annen og hoppet på et rusletog til Lucca. Sammen med en MENGDE andre turister. Vi var ikke alene.

Bilde tatt gjennom togvindu, i fart. Vi kunne kjørt bil på Autostradaen (som dere ser på bildet) men togutsikten og farten passet oss bedre.

Enda et bilde tatt gjennom togvinduet, vakker natur i Italia, ingen var i tvil om det. Jeg så åkrer med Lavendel. ÅKRER!

I Viareggio løp vi igrunn bare. Og fant toget til Lucca. De som fortalte oss skrekkhistorier fra toglivet i Italia jugde. Alt gikk i tide, og det var ikke kaos noe sted.

Denne ble med oss hjem faktisk. I sekken til minstemann. Han knytter seg til de rareste ting. Nå ligger den i en brun og liten versjon av seg selv på nattbordet hans. Jeg tror den har fått navn også men husker det ikke i farta...

Så var vi i Lucca.
Vakker og varm. Ca 35 grader i skyggen. Eller noe sånt.

Lucca har en mur som går rundt hele byen. Denne er intakt fra middelalderen. Imponerende! Vi gikk inni muren, der sto det riddere hendig plassert, det sivet middelaldersk-aktig musikk ut av skjulte høytalere og det var endel japanske turister der.
Utenfor voktet en Løve. 


Vi spiste dyr og relativt dårlig mat i Lucca men det var helt greit, skjønner at det går fort i svingene når de skal skuffe mat i mengder av turister.
Jeg fikk pizza med masse skinke og ingen ruccola selv om jeg bestillte omvendt.
Far fikk pasta i saus med krepseføtter - som ikke kunne spises - bare sorteres.
Men de hadde airkondition, og det løftet hele måltidet.

eksotiske dyr og høye tårn. Imponert over begge deler.

Kodak-moments overalt, det var bare å gispe og knipse. Vakkert vakkert og vakkert. Noen av smugene tror jeg nesten var laget for å gi oss skikkelige Italia-opplevelser. Tror jeg.

5 vegger i Lucca. 

Utsikten fra bymuren. Bymuren kunne man gå på toppen av. Rundt hele byen. Eller leie sykler.

Lavendel, ikke små tuster som vi har her men hele hager fulle. Måtte selvfølgelig ta på og lukte.

Etter 7 varme og gode dager i Levanto reiste vi til Milano.
Der fant vi frem til hotell Demo et billig og greit hotell rett rundt hjørnet fra hovedbanestasjonen. 
De reklamerte stort med at det var kunst på veggene i alle rom.

Caravaggio: Saint Thomas

Dette bildet hang over hodene våre, ikke originalen. Men det var stort. Iallefall 1,5 meter i lengde.
Litt udelte meninger om trivselen i rommet men vi sov relativt godt. 
Frokosten var god. Ikke kontinental. 


I Milano shoppa vi og spiste god mat. Minstemann fikk med seg hjem en uforskamma dyr fotballtrøye fra Inter Milan eller noe. Tenåringen og jeg var inne i en PRADA-butikk og tok på veskene. Selv om vi ikke hadde penger til å kjøpe noe. Og vi var muligens litt skitne på hendene også...


Det som imponerte mest - utenom Domen - var nok at inne i basarene var Mc-Donalds restauranten gullfarget. Ikke orange, gul, rød. Men Gull. Tenk dere da. Gullfarge.
Vi spiste forøvrig på BurgerKing. På hovedbanegården. God kyllingwraps og egen espresso-bar.
Det kipeste med Milano var at jeg vrikka beinet og fikk skrubbsår på kneet. 


Etter Milano var det strake veien hjem. Vi tok bare tullebilder og de vil jeg ikke dele med verden.
Vi satt og sov gjennom Tyskland. Far sovna på skuldra til en altfor høflig ung tysker og barna spiste surdeigsbrød til frokost. Med smøreost på.

Neste år satser vi på togloffing til Frankrike. Kanskje :)